Søppel - NCCE
NCCE

NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV.

I TV-programmet «Sirkel-TV» tar vi utgangspunkt i Regjeringens arbeid med nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, og skal bl.a. intervjue Erna Solberg.

 

 

Vi lager syv reportasjer fra bedrifters prosjekter fra Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen, Kongsvinger, samt starter programmet med intervju med Thorbjørn Berntsen – og ordfører i Fredrikstad, Norges selvutnevnte sirkulære hovedstad.

Paneldebatt bl.a. med medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra  Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).

De overordnede temaene for debatten vil være:

  • Hvordan iverksette en sirkulær økonomi i Norge?
  • Virkemidler og barrierer for en overgang fra lineær til sirkulær økonomi?
  • Hvilke konflikter finnes politisk mtp. sirkulær økonomi?
  • Regjeringens planlagte strategi for sirkulær økonomi som er varslet til våren

Programmet vil bli vist i sin helhet 30. november på avfallsbransjen.no og cnytt.no

Avfallsbransjen.no lanserer cnytt

Cnytt.no tar for seg utviklingen samfunnet må igjennom for å tilpasse seg det grønne skiftet.
Cnytt følger hele reisen fra utvikling til ombruk og gjenvinning av produkter og tjenester på kryss av bransjer, og skal skape en arena for samarbeid, faglig påfyll og diskusjon.

Avfallsbransjen tilbyr bedriftsabonnement for store og små aktører og tilbyr tre fagnettsteder for prisen av en.

For 20% rabatt, bruk rabattkode NCCE ved bestilling.

Les mer om løsningene her: https://avfallsbransjen.no/pluss/

Eller ta kontakt med:

Line Cecilie Vågen
Salgs og markedssjef
line@avfallsbransjen.no
416 92 245

Økte krav og forventinger fra EU, forbrukere og samarbeidspartnere vil påvirke organisasjonens daglige drift og verdikjede i 2021.

På dette SirkelTREFFet ser vi hvordan resirkuleringsbransjen jobber i hele verdikjeden for å øke ressursutnyttelsen og å skape verdi for din bedrift. Velkommen!

Dato: 10. november
Tid: kl. 14.00-15.30
Sted: Møtet vil bli på Teams

Program:

  • Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
  • Langsiktig tenkning og god ressursforvaltning,  v/ Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS
  • Design for økt materialgjenvinning,  v/ Johannes Daae, Utviklingssjef, Grønt Punkt Norge
  • Hvordan bringe sirkulærøkonomien inn i vannbransjen, v/ Stine Bendigtsen, Daglig leder, TETA vannrensing AS
  • Sirkel-TV v/ Torbjørn Leidal, Ansvarlig redaktør, Avfallsbransjen.no
  • Spørsmål og oppsummering

 

Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS

Langsiktig tenkning og god ressursforvaltning  v/Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS

RENAS håndterer produsentansvaret for bedrifter som importerer eller produserer EE produkter. Basert på bred kunnskap og erfaring bidrar RENAS til god ressursforvaltning i alle ledd  – og bistår medlemmene og leverandører til bransjen i å møte de nye kravene som kommer.

De er en pådriver overfor gjenvinningsbransjen, industrien og myndighetene og bidrar til innovasjon, utvikling og ny industri relatert til materialene de håndterer. Anja Ronesen forteller mer om hvordan RENAS fokuserer på økt kunnskap for å skape nye muligheter.

 

 

 

Design for økt materialgjenvinning v/ Johannes Daae, Utviklingssjef, Grønt Punkt Norge AS

Norge har forpliktet seg til at 50 prosent av husholdningsavfall skal materialgjenvinnes innen 2020. For å lykkes kreves det godt samarbeid og kunnskapsdeling mellom alle aktører i verdikjeden.

Grønt Punkt Norge håndterer returordningene for emballasjetypene glass, plast, metall, kartong, drikkekartong og bølgepapp, og har bl.a. akkurat lansert en Gjenvinningskalkulator – unik i EU- Et innsiktsbasert verktøy  som veileder produsenter i utvikling av miljøvennlig emballasje. På Sirkeltreffet får vi høre mer om dette.

 

 

 

Hvordan bringe sirkulærøkonomi inn i vannbransjen v/ Stine Bendigtsen, Daglig leder, Teta Vannrensing AS

Teta løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte. Med fokus på helhet i verdikjeden til sine kunder, bidrar de til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon. I tillegg  bidrar de til forskning og utvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

Stine Bendigsten forteller hvordan de gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs.

 

 

 

Avfallsbransjen.no

Sirkel-TV v/ Torbjørn Leidal, Ansvarlig redaktør, Avfallsbransjen.no

NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV. Programmet vil ta opp temaer som sirkulære metoder for avfallsbehandling, materialgjenvinning, ombruk, og økonomiske rammevilkår (finansieringsløsninger/skatteordninger/tilskudd etc). Torbjørn Leidal vil fortelle mer om planene.

Ambisjonen er at programmet gir innspill til Stortingets og Regjeringens arbeid med sirkulær strategi.

 

 

 

For spørsmål og påmelding, kontakt: 

mail: natalia.mathisen@ncce.no
tlf: 90746729

Vel møtt!

Illustrasjonsfoto – Et annet sorteringsanlegg ‘Kedenburg’. (Foto: Grønt Punkt Norge)

Østfold Avfallssortering er et samarbeid mellom 5 kommuner i Viken, i tillegg til de interkommunale selskapene MOVAR og Indre Østfold Renovasjon. Selskapet skal bidra til å nå EU-målene for gjenvinning, og anlegget skal være oppe å gå i 2023.

Østfold Avfallssortering IKS (ØAS) skal planlegge, bygge og drifte et anlegg for å sortere restavfallet fra innbyggerne i Moss, Råde, Vestby, Våler, Halden, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Hvaler, Indre Østfold, Skiptvedt og Marker.

EU krever mer gjenvinning

EU stiller de nærmeste årene krav til at mer av avfallet blir materialgjenvunnet, og at mindre mengder går til  energigjenvinning gjennom forbrenning. Dette er krav som ØAS skal bidra til å nå.

God avfallshåndtering

Etableringen av selskapet kommer som et resultat av et treårig samarbeid for å utrede teknologi, risiko, plassering og organisering. Arbeidet har vært ledet av Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR IKS, som også er styreleder i det nyetablerte selskapet. – Vi har en målsetting om å tilrettelegge for gode miljøprestasjoner i avfallshåndtering hos våre innbyggere, sier den nyvalgte styrelederen. Anlegget skal bygges på Øra utenfor Fredrikstad.

Sortering i anlegget

Teknologien i avfallsanlegget vil finsortere restavfallet, slik at en større andel av dette avfallet kan gjenbrukes og bli til  nye råvarer.

Fram mot 2023

Anlegget skal være oppe å gå i 2023, og vil skape et sted mellom 10 og 20 nye arbeidsplasser. Arbeidet med ansettelse av daglig leder er allerede i gang.

Les her, for mer om Østfold Avfallssortering

På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)

Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.

Skaper globalt engasjement

På bildet: Solveig Egeland og Anne Skauen Foto: Privat

– Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.

Samarbeidspartnere og ambassadører

Prosjektet mobiliserer mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.

I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.

Katedralen bygges i tre og plast

Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom. Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.

Basert på dugnad

Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde foredrag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.

FNs bærekraftsmål

Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet. – For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.

Illustrasjon: Viz Studio / Espen Tomren og Helen & Hard

Plast fra havet blir til takplater

Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet. – Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, – så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.

5.000 fargerike takplater

Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene. Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt. De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.

Samarbeid med plastbransjen

– Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen. Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen. Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.

«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»

Veien videre

– Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.

Les mer på: www.hapetskatedral.no

 

End of waste?

På bildet: Pilot for pyrolyse (Foto: Scandi Energy)

NCCE bistår i etableringen av et nytt selskap som skal bygge og drifte et pilotanlegg for pyrolyse/gassifisering.

På et Sirkeltreff i 2018 presenterte NCCE prosjektet til Metallco Kabel som gikk ut på å finne ny nytte av restproduktet kabelplast. Scandi Energy AS, ved Toralf Ekelund, var til stedet på møtet og la frem pyrolyse som en mulig prosess for omdanning av plastfraksjonen til fullverdige produkter.

Testing av pyrolyse/gassifisering

Møtet resulterte i videre dialog rundt muligheten for å teste prosessen. Ekelund orienterte om deres anlegg i Tyrkia, og fikk med seg en prøve av kabelplasten for å teste ut denne.

Godt egnet

Resultat av testene viste at plasten var godt egnet til denne prosessen og Scandi Energy og NCCE, ved styreleder Tor Prøitz, begynte å se nærmere på en mulighet for å etablere et pyrolyseanlegg i Norge. Her med formål om å teste ulike restprodukter/restfraksjoner fra medlemsbedrifter i NCCE og andre for å redusere mengden avfall til deponi.

Pilot for pyrolyse

For å kunne danne grunnlag for en beslutning om anskaffelse av et anlegg tilpasset avfallsmengdene til en bedrift, eller flere bedrifter i fellesskap, er det viktig å teste over kortere og lengre tid. Et pilotanlegg ville derfor være veien å gå.

Søknad om støtte til pilotanlegg

Høsten 2019 søkte NCCE Fredrikstad Kommunes Smart- og næringfond til bygging og drift av pilotanlegg for pyrolyse, og fikk dette innvilget. Dessverre ble det utfordringer med å finne lokasjon i Fredrikstad som resulterte i ny behandling av søknaden og dessverre avslag. I ettertid har det tilkommet nye muligheter for lokasjon i Fredrikstad og det jobbes videre med saken.

Etablering av nytt selskap

End of Waste AS er etablert og vil anskaffe og drifte et pilotanlegg med kapasitet på ca 150 kg pr time. Pilotanlegget kan være installert og klar for drift 16-17 uker etter at lokasjon for anlegget, og finansieringen, kommer på plass.

Medlem: Scandi Energy AS

På bildet: Toralf Ekelund,
markedsansvarlig i Scandi Energy AS

Scandi Energy leverer anlegg som kan gassifisere både tørt og vått organisk avfall, og jobber med en ny type gassifiseringsteknologi, som varmer opp avfall til høye temperaturer uten oksygen. Det er en lukket prosess uten avgasser, der resultatet er en energirik gass og biokull som binder både karbon og tungmetaller.

Firmaet har jobbet med og utviklet teknologien i 10-15 år, og har nå inngått sine første større kontrakter og levert sitt første anlegg.

Som et ledd i den sirkulære økonomien er det svært nyttig å kunne bruke restprodukter som i dag går til deponi, til å produsere nye produkter.

Pyrolyse/gassifisering kan være et alternativ hvor restprodukter/avfall kan være råstoff for prosessen som vil produsere biokull og syngass. Gassifiseringsteknologien bidrar til større energiutbytte og lavere investeringer enn alternativene.

Nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad skal akselerere den grønne omstillingen industrien og samfunnet står overfor. – Miljøengasjementet må bli en del av industrien og den må være lønnsom, forteller initiativtager Reija Anneli Santala.

Sirkulærøkonomi er allerede en storsatsing i EU knyttet til både bærekraft og økonomi. I den sirkulære økonomien gjenvinnes materialer i et kretsløp slik at færrest mulig ressurser går tapt.

 

Avfall er ressurser på avveie

– I EU ser vi at spesielt Danmark utmerker seg som et foregangsland. I Norge har vi også et godt grunnlag for å legge om fra en lineær til en sirkulær tilnærming, og vi har allerede kommet et godt stykke på vei, kommenterer Santala som er en av seks medlemmer i styringsgruppen for det nyoppstartede initiativet.

Til daglig jobber Santala som ingeniør i Multiconsult, men det er i gjennom hennes virke som nestleder i styret til Gjenvinning Østfold hun er engasjert i styringsgruppen til det nyskapende og ambisiøse prosjektet.

Det er ikke tilfeldig at senteret etableres på Øra, et industriområde langs Glomma i Fredrikstad. Industrivirksomhetene etablert her ligger langt fremme når det gjelder gjenvinning, gjenbruk og reduksjon av fossile råstoffer.

– I den sirkulære økonomien finnes det ikke avfall, kun ressurser på avveie, forklarer Santala og viser hvordan lokalt næringsliv på Øra i Fredrikstad er et eksempel på industriøkologi:


Øra industriområde og havn i Fredrikstad.

Hos Frevar (Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering) blir dampen fra energigjenvinningsprosesser levert til Kronos Titan som produserer titandioksid. Avfallet fra denne prosessen, jernsulfat, leveres så til foredling til bedriften Kemira hvor det dannes et fellingskjemikale som Frevar så benytter til rensing av avløpsvannet.

 

Fra ord til handling

Slik fungerer altså sirkulærøkonomien. Knappheten på jordas ressurser er den ideologiske drivkraften bak, men uten lønnsomhetsdimensjonen er den ikke levedyktig i et samfunnsperspektiv. Det er her behovet for et nasjonalt senter for sirkulærøkonomi kommer inn.

– Vi vil skape en nasjonal arena for banebrytende forskning i testlaboratoriet og tilby spesialkompetanse innen sirkulærøkonomien, spesielt med tanke på konkrete og praktiske eksempler. En grønn tilnærming må gå hånd i hånd med lønnsom næringsutvikling. Det er dette som er vår styrke, hevder Santala som er fornøyd med å ha Østfoldforskning med på laget.

Østfoldforskning er et nasjonalt forskningsinstitutt som representerer Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljøprestasjonen til produkter og tjenester. Det skorter altså ikke på ambisjonene, forstår vi på Santala.

– Det grønne skiftet kommer vi ikke utenom. Politisk er det et nytt regelverk på vei som skal legge til rette for at det som tidligere var avfall skal få nytt liv som råvarer i nye kretsløp. Men innovasjonen må gjøres i samarbeid med industrien. Her spiller det nye senteret en avgjørende rolle, avslutter Santala.

 

Artikkelen er hentet fra www.vektifredrikstad.no https://vekstifredrikstad.no/aktuelt/baerekraft-i-fredrikstad/