Stein Dietrichson startet Re-Turn AS i 1998, og bedriften er i dag ledende på fagkompetanse innenfor plast. Nå er Dietrichson og Re-Turn sentrale i et nytt prosjekt som skal utvikle nye, sirkulære verdikjeder rundt gjenvinning av plast i Norge. – Plasten er en ressurs og den bør omdannes til noe fornuftig her i Norge i stedet for å bli eksportert, sier Dietrichson.

Re-Turn, som holder til i Fredrikstad, har et velutstyrt laboratorium og har spesialisert seg på laboratorietjenester, konsulentoppdrag og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien i inn- og utland.

Historien om bedriften startet like før årtusenskiftet.

– Re-Turn ble etablert i 1998 for å lage en opptenningsbrikett som skulle bestå av bæreposeplast og treflis. Produktet het Re-Flame, og vi har gjort mange undersøkelser som viser at det er mindre farlig å brenne bærepose-plast enn det er å brenne ved og en rekke andre materialer. Mange tror imidlertid at det er farlig å brenne all plast, men et par av de vanligste plastmaterialene brenner meget rent, sier Stein Dietrichson.

Maling for skip

Han ble utdannet plastingeniør i 1973 i Østerrike. Interessen for plast var ikke tilfeldig med en far som var sjef på Norges første plastfabrikk NTP og en bestefar som var teknisk direktør på Helly Hansen, og som fant opp moderne regnklær.

Dietrichson jobbet i mange forskjellige firmaer før han startet for seg selv.

– I en alder av 53 år begynte jeg for fullt for meg selv i Re-Turn. Tennbrikettene ble lagt i skuffen, men vi jobbet videre med andre produkter. En gammel bekjent var spesialist på maling teknologi, så vi begynte å utvikle «Advanced Marine Coatings» (AMC), med nanomodifisert maling for skip. Samtidig fikk vi en del spennende oppdrag for offshore-sektoren, og etter hvert prosjekter med vindmøller. Parallelt gjennomførte vi en god del forskning, og beveget oss hele tiden i retning av mer miljøvennlig plast, nanoteknologi-lim og kompositter.

Ledende på plast-kompetanse

Grønne valg har vært en sentral del av Re-Turn hele tiden. Og de var tidlig ute med det meste.

– Mesteparten av det vi har drevet med har vi vært ti år for tidlig ute med. Timing har aldri vært min sterke side, smiler han.

Kjernevirksomheten i Re-Turn er i dag produksjon av epoksy-systemer for maling, lim til byggevareindustri og småbåter mm. I tillegg har bedriften de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Til sammen er seks personer ansatt i Norge, mens en jobber fra Stockholm.

– I den store sammenhengen er vi en mygg, men samtidig er vi et av de ledende kompetansefirmaene innenfor plast i Norge i dag. Laboratoriet vårt er ikke stort, men det er funksjonelt og kan konkurrere prismessig, sier han.

Nytt prosjekt

Gjennom årene har selskapet og Stein Dietrichson vært involvert i mange prosjekter og løsninger for resirkulering av polymere-materialer, inkludert innblanding av biobaserte materialer. Nå er han fagansvarlig for det nystartede prosjektet Thermo Plastics Circle – TPC. Prosjektet skal blant annet undersøke monoplast avfallsstrømmer og finne samarbeids- og logistikkløsninger for disse. Det skal også kartlegge hvordan lukt fra plastsøppel kan reduseres og optimalisere egenskaper ved den resirkulerte plasten, slik at plastprodusentene ikke opplever produksjonsstans og reklamasjoner.

Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond og Innovasjon Norge. Prosjektet eies og ledes av Norsk senter for Sirkulær Økonomi NCCE og i tillegg til Re-Turn og søsterselskapet Nordic Polymer & Processing Technology (NP&PT) er Borg Plast- Net (BPN), Beform, Bewi og Rotostøp med i prosjektet.

Les mer om prosjektet her.

I dag går det meste av gjenvinnbar plast i Norge til eksport eller direkte til forbrenning. Omtrent syv prosent blir igjen til resirkulering i Norge.

– Vi tenker så kortsiktig i Norge at vi sender all plasten ut av landet. Plasten er en ressurs og den kan omdannes til noe fornuftig i Norge. Når oljeproduksjonen blir nedtrappet må vi alle bruke resirkulert plast, og da må vi kunne gjøre dette i Norge. Vi må slippe å importere plast som er resirkulert av plasten vi selv har levert, sier Stein Dietrichson.

Vil ta vare på ressursene

– Det viktigste med prosjektet er å finne ut hvordan disse ressursene kan tas vare på. Jeg besøkte nettopp et sykehus i Oslo hvor de sier at de har fått garanti for alle plastkannene de sender fra seg blir resirkulert. Men de blir ikke resirkulert i Norge, sier han.

– Myndighetene har sagt at vi har så lite plastvolum i Norge at vi heller eksporterer det som et problem i stedet for å bruke det som en ressurs. Vi genererer mer enn 120.000 tonn plastavfall bare fra emballasje i året i Norge. Hvis myndighetene hadde ønsket det, kunne vi fint ha laget et resirkuleringsanlegg. Men økonomien i det å resirkulere plast er vanskelig. Det er dyrere å resirkulere enn å bruke jomfruelig plast, sier han.

Alle deltakerne har store forventninger til prosjektet.

– I Re-Turn og NP&PT har vi jobbet med dette i mage år, og har hatt noen forprosjekter. Og prosjektet bygger på en solid plattform av erfaringene og den kompetansen vi tilegnet oss. Nå får vi også den nye kompetansen som vi trenger. Vi tror både norsk plastindustri og brukere av plast vil få nytte av dette, sier han.

– Med kompetanse og fornuft kan plast leve evig. Det gjelder bare å se mulighetene, fastslår han.

Gir vindmølleblader nytt liv

Også utenfor Re-Turn har Dietrichson spennende prosjekter på gang. Sammen med en tidligere kollega har han blant annet jobbet med å lage terrassebord av treflis og plast. Da det viste seg at Norske Skog Saugbrugs jobbet med noe lignende, ble de to fagkonsulenter for dem.

Et annet pilotprosjekt er å sage opp vindmølleblader for å omdanne til lastbærende byggematerialer. Sammen med Pål Francis Hansen og tre andre har han startet Wingbeam AS.

– Vindmøllevingene lever ikke lenge. De eldre, små turbinene tas ned etter 10-15 år, mens de nye som settes opp nå varer i ca. 25 år. Vindmøllebladene er meget sterke siden de skal stå imot mye vær og stormer. Når de tas ned så har de til i dag ikke hatt noen fornuftige anvendelsesområder med større volumer, sier han.

 Vindmøllebladene er laget av epoksy eller polyester forsterket med glassfiber og karbonfiber og inneholder mange verdifulle materialer i tillegg til plast, blant annet kobber og syrefast stål

– De materialene vi skal ta ut kan brukes i miljøer hvor det er mye korrosjon: Der stål vil ruste eller tre vil råtne. På den måten kan disse materialene fra vindmøllene brukes i alt fra brygger til pæler, og i anvendelser i oppdrettsanlegg, i bjelker og andre lastbærende konstruksjoner. Det kan erstatte stålbjelker og limtrebjelker. Vi har 3-4 patenter som er under utarbeidelse og dette har blitt veldig spennende, sier han.

Støtter NCCE

Han var også sentral da NCCE ble grunnlagt.

– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Dietrichson som også var initiativtager til Borg Plast Nett for 20 år siden.

– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?

– Det er viktig å tenke volum og stort, men å begynne forsiktig når finansieringen er på plass. De to første årene vil man helt sikkert ikke tjene penger. Jeg vil også anbefale å samarbeide med NCCE. Å melde seg inn for å få råd og hjelp, avslutter Stein Dietrichson.

Følg Re-Turn her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Øra Økopark lærer barn og unge om gjenvinning, kretsløp og natur. Sirkulærøkonomi er et spesielt satsningsområde fremover. – Man må ha kunnskap for å forstå og akseptere de fordelene og utfordringene som ligger i sirkulærøkonomi, sier Fredrik Ellefsen og Torill Frydenlund.

Øra Økopark i Fredrikstad har etablert et utendørs klasserom for læring og aktiviteter om temaene økologisk dyrking, naturtyper, plante- og dyreliv og sirkulær økonomi, og er nå nytt medlem i NCCE.

– Vi er en kunnskapsformidler som ønsker å bruke det nærmiljøet vi er en del av som grunnlag for å formidle kunnskap. Vi baserer oss på tre elementer: Naturreservatet, et gartneri og industrien, sier Fredrik Ellefsen.

Det er snart to år siden oppstarten av Økoparken, og skoleklasser gjennomgår et trinnvis opplegg.

– Målet er å gi kunnskap til skoleelever, som er våre viktigste ambassadører, sier Ellefsen.

– Dagens modell er at vi har 5. og 6. klassene i skolehage flere ganger, og i 7. klasse tar vi ulike besøk i naturen. Nå planlegger vi et trinn etter det hvor de lærer om sirkulærøkonomi. Dette henger sammen og blir en del av helheten. Det er en ganske unik modell, sier Torill Frydenlund.

Nasjonale midler

Økoparken har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til driften.

– Dette betyr at vi har fått nasjonale midler til vårt nærområde og de neste tre årene er vi sikret en kapitalbase. Nå ønsker vi å få fram hvordan det er å være en del av sirkulærøkonomien, derfor blir vi medlem i NCCE, sier Ellefsen.

– Det vil være et satsningsområde for oss fremover å få frem noen formidlingskonsepter rundt den sirkulære økonomien. Fra økologisk skolehage og grønne klasserom vil vi trekke linjene videre til sirkulær økonomi, sier de to.

Et talerør for bedriftene

De peker på at dette er en mulighet for næringslivet på Øra til å synliggjøre det de jobber med. Målet er å bli en brobygger mellom næringslivet og skolen, og et talerør for bedriftene.

– I en NCCE-verden ønsker vi å få nærmere kontakt med bedriftene. Bedriftene kan bruke oss som formidlere for å forstå bedriftenes virksomhet, sier de.

Blant annet har de vært og sett på Vesars kompetansesenter på den andre siden av fjorden.

– Der viser de fram at sirkulærøkonomi er så mye mer enn biogass. Vi trenger å lage noe lignende for flere fraksjoner, sier de to.

Opplegget med læring utenfor klasserommet skal videreføres.

– Vi har blant annet vært i dialog med Frevar som sier at vi kanskje kan bruke lokaler der. Vi skal klare å formidle hva ulike bedrifter jobber med, som for eksempel alt glasset som kommer til Øra. Det er viktig å begynne med sorteringen man gjør hjemme og forstå hva som skjer med det vi sorterer, sier Frydenlund og Ellefsen.

– Vi må komme dit at alt rundt sirkulærøkonomi er en selvfølgelighet. Det dreier seg om mye mer enn å hindre avfall, men også mye om hvilke valg man gjør i hverdagen. Man må forstå helheten og konsekvensene av egne valg, sier de.

Fornøyde elever og lærere

De to andre delene av opplegget er godt utviklet. I det første trinnet lærer elevene å håndtere mat og å dyrke maten en skolehage i Månegartneriet. Tre skolehage-veiledere tar seg av den praktiske og teoretiske undervisningen. Elevene graver i jorda, og dyrker sine egne grønnsaker.

– Det innebærer mye praktisk og fysisk jobbing. De lager også mat av det de har dyrket. Dette gir mestringsfølelse. Da vi spurte hva barna selv likte under oppholdet i Månegartneriet, fikk vi flere forskjellige svar. Noen synes dyra var best, andre likte maten godt. Flere sa det beste var å få gjøre ting sammen med klassen ute i naturen, mens andre husket alle de fargerike blomstene fra starten på sesongen best, sier Torill Frydenund.

Neste trinn er å være med ut i naturen, der navn på fugler, planter og trær læres. Det legges vekt på å bruke sansene, se og føle naturen.

– Vi lar elevene gå et stykke alene, og spør hva de opplevde. Ofte svarer de «ingenting». Så går vi sammen tilbake den samme veien og ser på alt som finnes der. Det er ulike måter å oppleve natur på, og på den måten skjønner vi noe av dette, sier Fredrik Ellefsen.

Blant annet er humlevandring en veldig populær aktivitet.

– Vi viser fram det rike området som Øra er. Men samtidig finnes det utfordringer med industrien og blant annet måtte det innkalles til beboermøte på grunn av belastninger på nærmiljøet. Hvis vi kan spre kunnskap om den sirkulære økonomien på Øra, vil aksepten bli større og vi vil redusere konfliktnivået, sier de.

– Vi trenger samarbeid med industrien hvis vi skal kunne formidle det vi ønsker. Derfor vil vi ha kontakt med mulige interessenter, sier Fredrik Ellefsen og Torill Frydenlund.

Det er i dag rundt 400 elever som lærer om naturen hvert år, men potensialet er større. Det er sju personer som jobber deltid i Øra Økopark, men til sammen utgjør stillingene under to årsverk.

– Dette er folk som brenner for dette, og vi får derfor mye ut av ressursene. Og vi får veldig gode tilbakemeldinger fra både elever og lærere, smiler de to.

Følg Øra Økopark her:

Nettside

Facebook

NCCEs ressursbank ble lansert 14. februar. Målet er å matche avfallsressurser med nye brukere og bruksområder. Siv Emanuelsen i Future Materials og Markus Antoni Arntzen i Re-Turn AS mener at ressursbanken kan bli svært nyttig.

Rundt 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og 50 prosent av det totale klimagassutslippet er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser.​ Til tross for at sirkulærøkonomi er blitt mer vanlig, er den globale sirkulariteten dessverre fortsatt i tilbakegang.

Dette jobber NCCEs medlemmer med å endre. Ett av grepene vi tar, er å synliggjøre medlemmenes side- og avfallsstrømmer i vår digitale ressursbank. Den skal gi oversikt over tilgjengelige avfallsressurser i nettverket vårt.

– Ressursbanken skal koble aktører, bidra til kunnskapsdeling, forskning, utvikling og innovasjon, og ikke minst en raskere overgang til en mer sirkulær økonomi, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.

Sjekk ressursbanken her!

Ressursbanken ble lansert på Sirkelfrokosten 14. februar. Natalia viste fram den nye løsningen og tok en gjennomgang av den. Deretter snakket Markus Antoni Arntzen i Re-Turn om behovet for materialstrømmer til bruk i innovasjonsprosjekter og Siv Emanuelsen i Future Materials snakket om mulighetene som ligger i en slik ressursbank.

Gjør det enklere

Re-Turn AS har de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Arbeidet i SirkulærPlast-prosjektet og med testing av termoplast for øvrig har resultert i en betydelig kompetanse på å benytte brukt plast i nye produkter.

– Vi har fått midler fra Innovasjon Norge og Handelens Miljøfond til et klyngesamarbeidsprosjekt mellom NCCE og Borg Plast-Net, der vi skal kartlegge rundt 30 avfallsstrømmer innenfor plast. Målet er å etablere minst tre lønnsomme sirkulære verdikjeder for materialgjenvinning av minst 700 tonn/år med norsk plastavfall til bruk i norsk plastindustri, som kan gå direkte inn som erstatning for jomfruelig plast, sier Markus Antoni Arntzen som er prosjektleder i Re-Turn.

– En ressursbank vil gjøre jobben med å identifisere disse fraksjonene enklere. I dag må vi rundt i ulike nettverk og hente informasjon. Nå blir det enklere å finne ressursene, sier han.

– Også for de som sitter med avfallsressursene vil det bli enklere. Ressursbanken vil legge til rette for kommunikasjon mellom de som har strømmer og de som ønsker strømmer, noe som igjen legger til rette for ressursutnyttelse, som igjen legger til rette for en sirkulær økonomi, sier Arntzen.

Han sier at den resirkulerte plasten konkurrerer mot jomfruelig plast, og at det må være et visst volum før det blir lønnsomt.

– Alt for mye plastavfall blir sendt ut av landet i dag, og enkelte strømmer kjøpes tilbake av norske plastprodusenter. Vi må ta bedre vare på de ressursene vi har, og dessuten forsvinner mye av miljøgevinsten når det bearbeides utlandet, i forhold til at det gjøres innenlands, sier han.

Et godt hjelpemiddel

Future Materials er sirkulær-katapulten som bidrar til at norsk næringsliv omstilles i tråd med EUs forordninger og nasjonale, politiske mål. Senteret tilbyr relevant kompetanse og utstyr for valg, utvikling, testing og industriell verifikasjon av materialer for det grønne skiftet.

– Framtidens materialer er gårsdagens materialer – vi bidrar med å sikre bærekraftig bruk av materialer gjennom resirkulering, gjenvinning og «urban mining», sier Siv Emanuelsen som er kundeansvarlig i Future Materials.

Hun ser muligheter i NCCEs ressursbank.

– En slik ressursbank betyr at vi kan ta vare på og bruke sidestrømmer som er for gode til å bli kastet. Dette er nyttige ressurser, og databasen gir en kjempestor mulighet til å få mer sirkulært samarbeid, sier Emanuelsen som allerede kan se at flere av ressursene i banken er interessant for deres samarbeidspartnere.

– Her tror jeg det vil komme mange interessante kilder vi kan finne en løsning på. Oppdager vi en kilde som er interessant fordi vi kjenner noen som er på utkikk etter den type råvare eller vi ser at vi har kompetanse og utstyr til å bistå den aktuelle bedriften, så tar vi kontakt. Hvis bedriften ønsker å se videre på strømmen, kan bedriften søke om å få støtte til prosjektet via Norsk Katapult, støttebeløpet er per i dag på 72 000 kroner, sier hun.

– Hva må til for at ressursbanken skal bli en suksess?

– Det er viktig å få mange til å legge inn sidestrømmene sine. Å vise fram de første suksesshistoriene kan gjøre at flere blir med. Ressursbanken kan bli et godt hjelpemiddel for alle som er ute etter ressurser. Her er det så mye spennende. Det er en «godtepose» for sånne som meg! sier Siv Emanuelsen.

Viktig med samarbeid

Natalia Mathisen utdyper med at NCCEs medlemmer allerede har gjort en stor innsats for å utnytte sine materialstrømmer bedre. Det kan være utfordrende å få strømmene i omløp på grunn av manglende teknologi, ikke tilpasset regelverk eller manglende marked.

– Det betyr at det ikke nødvendigvis bare er å «kjøpe» en strøm fra ressursbanken, det ligger antakelig et behov for mye forskning og utvikling bak, før materialet kan tas i bruk. Og det får vi best til når vi samarbeider, og det er nettopp her klyngen kommer inn. NCCE skal legge til rette for at bedriftene får tak i de ressursene de trenger for å skape økt sirkularitet. Det være seg finansiering, samarbeidspartnere på teknologi, kompetanse i markedet, eller bare tid, sier Natalia Mathisen.

Østfold Avfallssortering (ØAS) har sammen med fire andre avfallsselskaper fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet til anskaffelse og utvikling av mulige løsninger for å sortere ut og gjenvinne enda mer av restavfallet. Bedrifter og forskningsinstitusjoner inviteres til å bli med.

Når restavfallet går gjennom et sorteringsanlegg finnes det i dag ingen fullverdig løsning for sortering av alle typer avfall under 60 mm, og heller ingen metode for å få utnyttet den organiske delen av restavfallet. Dette fører til at store mengder ressurser ikke blir utnyttet slik de burde. Nå vil de fem avfallsselskapene i prosjektet utfordre markedet til å finne en løsning som kan sortere og materialgjenvinne restavfallet på under 60 millimeter ved ettersorteringsanlegg.

Konkurransen, en førkommersiell anskaffelse, vil bli utlyst på Doffin i løpet av våren, og ligger allerede nå ute med en veiledende kunngjøring. Se mer på Doffin.

— Vi tror nøkkelen ligger i samarbeid på tvers av miljøer her så vi håper mange kaster seg på allerede nå, sier Rudolf Meissner, som er prosjektleder for anskaffelsen og fagansvarlig for avfallssortering ved IVAR. 

NCCE-medlem ØAS står bak prosjektet sammen med avfallsselskapene IVAR, ROAF, Sesam, og REG. Det vil bli holdt et informasjonsmøte, og videre en dialogkonferanse med etterfølgende samtaler med aktuelle leverandører.

Les mer på ØAS`nettside.

Se også prosjektets informasjonsside.

Hvert år kaster vi 49 000 tonn tekstiler i restavfallet. Det viser en ny analyse Mepex har gjennomført sammen med Forbruksforskningsinstituttet SIFO. 65 prosent av dette er av så god kvalitet at det kunne vært brukt på nytt.

Dette betyr at vi i Norge hvert år kaster over 32 000 tonn med fullt brukbare tekstiler, klær og sko rett i søpla.

– Basert på tilgjengelig avfallsstatistikk, tekstilavfallsanalyser gjennomført i prosjektet Wasted Textiles og tall fra Mepex´ avfallsdatabase, har vi beregnet at nordmenn kvitter seg med 79 000 tonn tekstiler hvert år. Av dette leveres 30 000 tonn til ideelle organisasjoner, men mesteparten går rett i søpla, sier Kristiane Rabben, seniorrådgiver tekstiler i Mepex i en artikkel på bedriftens nettside. Les mer her.

Samarbeidsprosjekt

Wasted Textiles’ er et samarbeidsprosjekt med mål om å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie, støttet av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond.

«Hvor mye tekstiler, spesielt syntetiske, kvitter norske forbrukere seg med?» er spørsmålet prosjektet stiller. Svaret kommer gjennom å analysere tre ulike materialstrømmer i perioden 2021-2023. Prosjektet har analysert prøver av tekstiler fra tekstil- og avfallsstrømmer fra Oslo, Vestfold og Romerike.

Les hele rapporten her.

Hvordan samle inn tekstilene?

16. januar kom også resultatene fra et prøveprosjekt om å finne de beste måtene å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på. Det er NF&TA – klyngen for tekstilnæringen i Norge – som har gjennomført prosjektet med støtte fra Handelens Miljøfond. Prosjektets styringsgruppe er ledet av NF&TA og har representanter fra LOOP, Samfunnsbedriftene, Fretex, Norwegian Re:textile og Østfold Avfallssortering. Mepex har vært engasjert som prosjektleder og har koordinert arbeidet.

Les mer på NF&TAs nettside.

Nye EU-krav pålegger alle norske kommuner å sørge for innsamling av brukte tekstiler fra 2025. Prosjektet har testet ut ulike måter å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på, i seks ulike områder i Norge. For å kartlegge mengder og kvalitet på tekstilene samlet inn i prøveprosjektet, er det gjennomført omfattende registreringer og analyser før, underveis og mot slutten av prøveperioden.

«I prøveprosjektet var det henteordningene i Trondheim og Fredrikstad som bidro med destørste volumene med tekstiler. Prøveprosjektet i Trondheim samlet inn mest tekstiler regnet i kilo per innbygger. Totalt ble det i prosjektperioden samlet inn 5,6 kg tekstiler per innbygger per år i Trondheim» heter det i rapporten.

Viktig kommunikasjon

Det har også vært gjort en omfattende jobb med enhetlig kommunikasjon og kommunikasjon tilpasset innbyggernes behov i de seks prøveprosjektene.

«Resultatene viser at innbyggerne er fornøyde med det de mottok av informasjon. Det er brosjyre, SMS og utdelte sekker som har vært de viktigste informasjonskanalene. I tillegg har de ulike nettsidene og de ansatte på gjenvinningsstasjonene vært viktige informasjonsbærere» står det i rapporten.

Les hele rapporten her.

Mepex ble presentert som en av NCCEs sirkulære helter i høst, og daglig leder Frode Syversen snakket blant annet om arbeidet med innsamling av tekstiler. Les hele intervjuet her.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er Norges største næringsklynge for sirkulærøkonomi. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer klimavennlig og sirkulær økonomi. Industri- og næringsparker er en viktig motor i dette arbeidet, hvor virksomhetene gjennom industriell symbiose samhandler om å utnytte material- og energiressurser mest mulig effektivt.

Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene lanserte i 2023 et felles samarbeid om tre samfunnsoppdrag. Det første samfunnsoppdraget er å utvikle en grønn sirkulær industri gjennom industriell symbiose på tvers av verdikjeder, og med en ambisjon om å utvikle 100 grønne industri-/næringsområder med netto nullutslipp gjennom industriell symbiose.

Mangel på kraft er en utfordring for denne ambisjonen, også for industriparker som Øra. Energi fra forbrenningsanlegget til FREVAR bidrar derfor positivt inn i energiregnskapet fordi det ikke er mulig å hente ut mer kraft før om 8-10 år. Erstatning av energi fraavfallsbehandling vil derfor direkte øke behovet for å ta i bruk fossil energi, som naturgass. Øra industripark er et av de fremste eksemplene vi har i dag på industriell symbiose. Arbeidsplasser og klima trues nå av at det vil bli mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å eksportere avfallet til forbrenningsanlegg i Sverige. Dette vil kunne skje som en følge av at Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å øke CO₂ avgiften på avfallsforbrenning med over 85 prosent i 2024-budsjettet. Dette forslaget vil, sammen med kostnadene til kjøp av klimakvoter for det myndighetene definerer som samforbrenningsanlegg, både føre til manglende tilgang på energi og høyere energikostnader. For virksomhetene i Øra industripark vil det medføre økt bruk av fossilt brennstoff, med de økte klimagassutslippene dette medfører – beregnet til 37 000 tonn per år for Øra. Alternativt vil noen virksomheter legge ned, og/eller helt eller delvis flagge ut til land med lavere energikostnader. Et eksempel på dette er Kronos Titan.

Det tredje samfunnsoppdraget til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene, er å bygge infrastruktur for en grønn sirkulær industri – og her inngår blant annet tilgang til grønn kraft. Dette står nå i sterk kontrast til den effekten Regjeringens forslag om å øke avgiften på avfallsforbrenningsanlegg vil ha på anlegg som FREVAR.

NCCE støtter innføringen av virkemidler som bidrar til en klimavennlig og sirkulær økonomi, men ikke dersom virkemidlene virker mot sin hensikt. Vi støtter derfor forslaget som er fremmet av representantene Haltbrekken og Øvstegård fra SV om at avgiften må legges om til å gjelde alt restavfall som oppstår i Norge, enten det behandles nasjonalt eller går til eksport.

For øvrig mener vi at Regjeringen må innrette virkemidlene etter prinsippet om at det er de som genererer for dårlig sortert avfall som må betale kostnadene samfunnet har for å håndtere det. Og dermed bidra til å redusere klimagassutslippene både ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden av resterende avfallsressurser.

Se hvor saken er i Stortinget nå.

Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) ble etablert under dugnadsånden før OL på Lillehammer, og begynte med kildesortering av mat allerede i 1994. Selskapet var også tidlig ute da de begynte å produsere biogass allerede i 2005. Nå planlegger de å bygge ut biogassanlegget.

HRA samler inn, sorterer og gjenvinner avfallet fra cirka 27 500 husstander og 7000 hytter. Til sammen betjener selskapet rundt 68 000 innbyggere i kommunene Ringerike, Gran, Lunner, Jevnaker og Hole. I dag er det over 90 ansatte i HRA.

Samarbeidet mellom de fem kommunene om et avfallsselskap kom på plass tidlig på 1990-tallet.

− Det sies at det var dugnadsånden rundt OL på Lillehammer som gjorde at vi klarte å etablere HRA i 1992. Det var fem kommuner som ikke hadde så mye med hverandre å gjøre som gikk sammen og etablerte HRA som et aksjeselskap, forteller daglig leder Ole Petter Løbben.

− Kommunene valgte en eierform som gav litt større avstand til selskapet, og med et profesjonelt styre. I motsetning til en del andre avfallsselskaper, har vi ikke et tungt representantskap av politikere. Man kan si at selskapet med en gang ble sendt litt ut i kulda for å jobbe selvstendig med vårt oppdrag. Alle de fem kommunene skal ha like tjenester og likt gebyr, og vi fakturerer innbyggerne direkte, sier han.

Matsortering i 1992

Og noe av de første det nye selskapet innførte var sortering av matavfall. Allerede i 1994 ble matavfallet sortert i de fem kommunene.

− HRA engasjerte seg tidlig i våtorganisk avfall. Det var en dedikasjon fra gründerne i HRA at selskapet skulle finne gode løsninger for matavfallet, sier Løbben.

Flere ulike komposteringsteknikker ble forsøkt for å sirkulere næringsstoffene gjennom jordproduksjon. Men komposteringen skapte blant annet mye luktsjenanse for naboene.

− Det var ganske mange utfordringer før man landet på biogass i 2005. HRA ga opp ut-råtning og kompostering, og valgte heller å lukke det hele for å produsere biogass i anlegget på Trollmyra på Jevnaker. Anlegget produserte strøm og varme fra 2005. Men vi tok skrittet fullt ut i 2014. Da doblet vi kapasiteten og gjorde dette til en næringsvirksomhet for selskapet, sier han.

Henter matavfall i andre kommuner

Matavfallet fra de fem kommunene utgjør bare 25 prosent av de råstoffmengdene som blir omskapt i anlegget.

− Det er mange kommuner som har begynt å sortere matavfall, og vi har hentet fra Bærum og andre kommuner, blant annet Mandal, Ørsta og Volda. Å bli gode på biogass ble vår greie, og fra 2014 har vi kjørt alle bilene våre på egen gass. Vi selv bruker 40 prosent av gassen vi produserer. Resten selges ut i markedet. Og et titalls lokale bønder på Hadeland og Ringerike har brukt biorestene fra biogassproduksjonen som gjødsel helt siden 2005. At dette blir myndighetspålagt fra 2023 er 30 år for seint, sier Løbben.

− De gårdbrukerne som er ivrigst til å bruke biorestene våre sparer opp mot 100 tonn kunstgjødsel i året, sier han.

Vil øke kapasiteten

Anlegget foredler 20.000 tonn matavfall i året, men nå kan kapasiteten bli øket.

− Vi har konkrete planer om å doble kapasiteten. Vi tror at det er grunnlag for å hente mer matavfall i markedet, og vi har også god dialog med landbruket i området slik at vi kan ta inn husdyrgjødsel i produksjonen. Dette er også svaret på landbrukets klimautfordring, sier han.

Torsdag 14. desember vedtok styret i selskapet oppstart av et forprosjekt.

− Planen er å gjennomføre dette i løpet av første halvår i 2024. Vi tenker å bygge på og samtidig oppgradere anlegget med det nye som har skjedd innen teknologi. Gjennom prosjektet er planen at biogassvirksomheten skal stå helt på egne bein, sier han.

Begynte som avfallsdeponi

 − Det har jo vært store endringer siden HRA ble stiftet. Hvordan har folks forhold til avfall/ressurser endret seg? Og nærmer vi oss slik det bør være?

− Da vi begynte var Trollmyra-anlegget et avfallsdeponi for flere kommuner. Alt avfall gikk inn, og bare 10 prosent gikk ut igjen. I dag går 98 prosent ut igjen. Det forteller at bransjen er snudd helt på hodet i løpet av de 30 årene. Våre innbyggere ble ganske tidlig vant med kildesortering. Det har gjort at det har gått greit å innføre nye avfallstyper. Det har vært lite brems hos folk. Mange har vokst opp med dette, sier Løbben.

Han er likevel ikke så fornøyd med kildesorteringsresultatet som gjennomsnitt. Blant annet havner fortsatt halvparten av plasten og en tredel av matavfallet i restavfallsdunken.

− Vi må ta grep for å vekke opp folk igjen. Hele bransjen har en god vei å gå før kildesorteringsresultatet er tilfredsstillende, sier han.

Et grep som HRA har gjort, er et skoleprosjekt hvor alle 4. klasser blir invitert for å lære om sortering.

− Vi har invitert 4. klassingene på besøk hos oss i 20 år, og dette skaper holdninger i ung alder. Men når 4. klassingene blir unge voksne og studenter, så er det andre ting i livet som er viktigere enn god kildesortering. Vi må derfor utvide skolevirksomheten til både videregående skole og voksenlivet, sier han.

Større fokus på kildesortering

− Det kommer stadig nye regler for sortering og håndtering, og gjenbruk. Hva er det viktigste fremover slik dere ser det?

− Vi vil ha et enda større fokus på kildesortering. Jeg føler ikke at vi som bransje går nok i takt for å nå målet. Kildesortering kommer mer og mer, men det er også signaler om at man i noen grad ønsker å slutte med kildesortering, og det mener vi ikke er fakta- og kunnskapsbasert. Vi er redd for at enkelte aktører i bransjen skader alle aktørene. Det er ikke noe som selger bedre på Dagsrevyen enn at man kan slutte å sortere plast. Det er så lett å utnytte for de som ønsker å spre tvil. Bransjen må stå støtt i de valgene vi gjør og de rådene vi gir. Vi skal ikke klamre oss til gamle løsninger hvis det finnes nye og bedre, men det er helt avgjørende at vi er samstemte når vi kommuniserer, oppfordrer Løbben.

− Det er også viktig at myndighetene holder en tett hånd på, og håndterer alt som kommer fra EU på en god måte når det gjelder produsentansvarsordninger. Blant annet slik at innbyggerne ikke betaler flere ganger for at avfallet håndteres. Det kan fort bli dobbeltfakturering hvis myndighetene ikke er tydelige på hvor regningen skal sendes, sier han.

Digitalisering

HRA har også tatt i bruk en digital løsning som er starten på en ny oversikt over eget avfall for innbyggerne.

− Vi jobber akkurat nå med å ferdigstille full digitalisering av renovasjonsrutene våre. Dette vil gjøre dialogen med folk enda tettere og mer presis. Foreløpig er det vi som bruker den, men den er koblet direkte til kundemappa, slik at vi etter hvert kan ta nye skritt mot målet som er å kunne gi innbyggerne direkte tilbakemelding om sitt eget avfall.  Det eneste vi vet nå er at 50-60 prosent av restavfallet er feilsortert. Vi tror derfor det kommer til å skje en stor utvikling på digitale verktøy, sier han og nevner at det i dag er helt like gebyrer til tross for at det er stor forskjell på innsatsen folk gjør. Vi både kan og bør differensiere gebyrer etter hvor godt kundene sorterer, men mangler verktøy for å gjøre det, sier han.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

− Hvorfor er dere medlem i NCCE?  

− Vi har meldt oss inn i nettverket som en strategisk beslutning fordi vi ønsker å samarbeide mer med andre aktører i bransjen. Vi er et lite selskap og kan ikke gjøre alt alene. Når vi for eksempel skal sikre at de avfallstypene vi leverer fra oss har god kvalitet, er vi nødt til å jobbe tett med de som mottar dem, sier han.

Til slutt kommer han med et lite hjertesukk.

− Det er en ting som ligger oss veldig på hjertet og det er at matavfall skal lagres og håndteres i papirposer. Det er fordi det til slutt havner på bondens jorde. Det blir alltid noen plastrester av plastposene. Våre innbyggere har alltid benyttet papirposer. De må selvsagt benyttes korrekt, men vi mottar svært få klager på at dette ikke fungerer. Hele Sverige bruker stort sett papirposer, og det går fint. Vi ser at kommunene som innfører sortering og ikke har eget biogassanlegg, gjerne bruker plast. Det er så unødvendig. Honnør til bergenserne som gikk for papirposer!

Følg Hadeland og Ringerike Avfallsselskap her:

Nettside

Facebook

Instagram

Stene Stål Gjenvinning AS har drevet med sirkulær økonomi siden 1928. I dag er fjerde generasjon av familien involvert i driften som også omfatter eierskap i flere andre selskaper.  – Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner på, sier Thor Øyvind Gøtz Stene, som er miljøleder i Stene Stål Gjenvinning.

Maleriet fra 1928 viser den nystiftede bedriften Fredrikstad jern og avfallsselskap som holdt til i et toetasjes hus i Thorbjørnsgate 20 i Fredrikstad. Kontrasten er slående til dagens bedrift som brer seg over et stort område på Øra. Store mengder metall behandles og sorteres av det imponerende anlegget. Men bedriften jobber med det samme nå som da, og har samlet seg 95 års erfaring på gjenvinning av metall.

Tradisjonell skraphandler

Fredrikstad jern og avfallsselskap ble etablert av Thor Stene i 1928, og ble driftet som en tradisjonell skraphandler.

– En skraphandler har jo ikke så godt rykte. Men en god del av det de gjorde er jo det vi prøver å få til nå gjennom sirkulær økonomi. Vi kaster så mye som kan brukes om igjen. Utviklingen har gått mot mer og mer nykjøp, mindre og mindre annengangsmarked. Dette må vi snu. For oss har skraphandler-bakgrunnen vært veldig viktig, sier Thor Øyvind Gøtz Stene. I tillegg til å sitte i ledergruppa i Stene Stål Gjenvinning, er han også styreleder i NCCE, samt styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk Industri – bransjeforeningen for alle som driver med retur av metall i Norge.

Les intervju med Thor Øyvind Gøtz Stene da han tok over som styreleder i NCCE våren 2023: – Vi må engasjere oss og våge litt mer!

Skraphandelen fra 1928 ble drevet videre av neste generasjon, Thor jr., Per og Enok Stene, og bedriften hadde flere ulike adresser i Fredrikstad sentrum.

– De tre drev med en blanding av gjenvinning av jernskrap til støperier og salg av ferdig stål. Da deres barn, Rune, Agnar og Øyvind Stene tok over, ble selskapet splittet i to. Stene Stål Produkter tok driften videre med salg av ferdig stål, mens Stene Stål Gjenvinning fortsatte med gjenvinning av jernskrap, forteller Thor Øyvind Gøtz Stene.

Selskapet het Fredrikstad jern og avfallsselskap ved oppstarten, dette ble seinere Thor Stene AS, før navnet ble Thor Stene og Sønner AS før det endte på navnet Stene Stål AS. Da selskapet ble splittet i gjenvinning og salg av ferdig stål fikk selskapene navnene Stene Stål Gjenvinning AS og Stene Stål Produkter AS.

Stort anlegg på Øra

I 2018 flyttet bedriften til Øra, og har nå 35 ansatte fordelt på administrasjon/regnskap, produksjon, transport og verksted. Hvert år håndteres rundt 50.000 tonn gjenvunnet materiale.

– I dag drives firmaet av Øyvind Stene, og min søster Aina og meg i fjerde generasjon er involvert i bedriften. Etter at selskapene ble splittet, har Stene Stål Gjenvinning investert oppstrøms, nedstrøms og i støtte, sier Stene.

En rundtur på anlegget på Øra viser vrakbiler og annet metall som knuses og deles opp i sine enkelte faktorer, før fragmentene sorteres i rask rekkefølge. Etter mottak går tingene til sortering og behandling, klipping, pressing og kverning, før de gjenvunne ressursene sendes videre i næringskjeden. Produktene leveres blant annet til støperier, smelte- og stålverk. Blant annet er alle Jøtuls vedovner som er produsert i Norge laget av jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning.

– Metaller har den fantastiske egenskapen at de kan gjenvinnes på nytt flere ganger. Alle produkter av metall som vi omgir oss med, kan derfor i utgangspunktet smeltes om og metallet brukes på nytt i produksjon av nye produkter, sier Stene.

Eier flere selskaper

I tillegg til hovedbedriften er Stene Stål Gjenvinning i dag eier/deleier i flere andre selskaper. Blant disse er shredderen Metallco Stene. Metallco Stene ble stiftet sammen med Norsk Metallfragmentering, et selskap som var eid av Oppland Metall, Stensli Gjenvinning og Metallco. Det første navnet på dette selskapet var Norsk Metallfragmentering øst. Da Metallco kjøpte opp/fusjonerte med Oppland Metall ble selskapet døpt om til Metallco Stene, men eies fortsatt av Norsk Metallfragmentering.

Stene Stål Gjenvinning er også eier/deleier i kabelgranuleringsanlegget Metallco Kabel, smelteverket Hafsil AS, servicemekanikeren NorSer Recycling, samt avfallsselskapet Indre Østfold Gjenvinning.

Hafsil AS er et samarbeid mellom Stene Stål Gjenvinning og Nordox, mens Halden og Indre Østfold Gjenvinning er heleid av Stene Stål Gjenvinning.

Investeringene har gitt resultater.

– Vi er en fortrukket partner når det kommer til norske støperier og smelteverk som benytter jernskrap som råvare, sier han

Profesjonalisering

I tillegg til at bedriften har hatt en kraftig vekst, så har det også vært store endringer i bransjen siden oppstarten for snart 100 år siden.

– Det har vært en stadig profesjonalisering av bransjen. Det er mer fokus på verdikjeder og prosess. I de siste årene så merker man også et trykk fra EU på rammevilkår og krav til drift, sier han.

– Kommer vi noen gang dit at vi ikke har avfall og at alt er ressurser innenfor deres felt?

– Med den teknologiutviklingen vi har i dag er det fristende å si ja, men igjen så stilles det høye krav til produkter som blir satt på markedet generelt, at man er nødt til å benytte «farlige stoffer» på grunn av deres egenskaper, sier han.

– Hva må til for at vi skal komme dit?

– Teknologiutvikling og fokus på materialvalg ved design av produkter. Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan få skikkelig bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter også være bærekraftige, sier han.

Bremses av formuesskatten

Stene Stål Gjenvinning har ikke store utviklingsplaner akkurat nå.

– Men vi lever alltid etter visdomsordene «den dagen man slutter å investere, starter man nedtellingen», så noe har vi på gang, smiler Stene.

– Hva er de største utfordringene for å komme i mål med de videre planene?

– Formueskatt er en vesentlig brems! Stort sett er mange av de store selskapene innen avfall eid av svenske eller andre utenlandske aktører. På grunn av formueskatten vi har i Norge i dag, så starter vi hvert år i minus i forhold til dem. Vi må ta ut utbyttet som vi igjen må skatte av for å betale formueskatt uavhengig av resultatet til bedriftene. Det er kjedelig å måtte spille på bortebane hele året rundt, sier han.

Lovverk slår feil ut

– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Om vi skal se litt mer på det stedsspesifikke, så har vi en kronglete vei ut fra Øra Industriområde. Veien til E6 burde vært dimensjonert for all den tungtrafikken som kommer, ikke bare til oss, men til og fra hele industriområdet, sier han.

– Vi opplever også at rammevilkår og lovverk kan slå feil ut. Veien fra avfall til råvare skulle vært enklere for flere fraksjoner. Vår bransje er styrt av utslippstillatelser, det er et tidkrevende arbeid og når bransjen er i rask utvikling, så må man hele tiden vente, fastslår Stene.

Dette er også noe av bakgrunnen til at bedriften har vært medlem av NCCE siden oppstarten.

– Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner. Vi er opptatt av samarbeid og utvikling. Vi ønsker også å holde oss oppdatert på det som skjer, sier han.

Gir tilbake til lokalsamfunnet

På nettsiden har Stene Stål Gjenvinning et fint sitat: Er du for stor til å gjøre noe lite, er du også for liten til å gjøre noe stort.

– Dette er et slags motto som sitter igjen etter min farfar, Enok Stene. Men jeg er personlig veldig glad i det uttrykket. Du skal yte god service for småkunder og du skal yte tilbake til samfunnet. Du skal være med på de små tingene for å være noe. Vi er en Fredrikstad-bedrift, og for oss er det å sponse en frivillig skatt. Vi støyer og støver, og skal yte tilbake til nærmiljøet. Derfor er det viktig for oss å sponse idrett i lokalsamfunnet, og det skal vi fortsette med, fastslår Thor Øyvind Gøtz Stene.

Les mer om Stene Stål Gjenvinning her:

Nettside

Facebook

NG Metall er nytt medlem i NCCE. – Vi ønsker å være med i nettverket og finne treffpunkter for å diskutere gode løsninger for prosesser og miljøutfordringer, sier Eva Solskjær Boxaspen, som er miljøsjef i NG Metall. Bedre materialstrømmer og reduserte utslipp er noe av det hun ønsker å diskutere med andre NCCE-medlemmer.

NG Metall AS er et heleid selskap i Norsk Gjenvinning-konsernet NG Group. Bedriften kjøper, samler inn og gjenvinner alle typer metallholdige produkter, og har holdt på med dette siden 1995. Gjennom disse årene har bedriften byttet navn flere ganger, fra Norsk Gjenvinning Metall AS, Normet Group AS, Veolia Miljø Metall AS og så til NG Metall AS som datterselskap i NG Group.

I dag håndterer de 180 ansatte i NG Metall totalt 400.000 tonn metall i året, noe som er en markedsandel i Norge på rundt 20 prosent. Omsetningen er på 1,5 milliarder kroner i året. NG Metall har et produksjonsanlegg med shredder (kvern) og metallseparering i Fredrikstad, i tillegg til ett prosesserings- og shredder-anlegg i Katrineholm i Sverige. Dessuten har bedriften ni mottaksanlegg rundt omkring i Norge.

Mer gjenvunnet materiale

Sirkulærøkonomi og bærekraft er sentrale elementer i arbeidet.

– Hele NG Group sin visjon er at det ikke finnes søppel mer. Alt avfall skal kunne gjenvinnes til nytt råstoff.  Vi jobber videre med å løfte det så høyt i avfallspyramiden som mulig, sier Eva Solskjær Boxaspen, som er miljøsjef i NG Metall.

NG Metall resirkulerer elektrisk og elektronisk avfall, bilvrak og produkter med metaller til råvarer som erstatter jomfruelige ressurser. I dette ligger den største klimagevinsten.

– Jorda er på vei til å utarmes for materialer og vi må ta vare på ressursene våre. Vi ønsker derfor at så mye som mulig gjenvinnes på en bærekraftig måte og arbeider med å øke andelen gjenvunnet materiale i våre prosesser. På den måten vil vi tilby våre kunder et bærekraftig produkt som et godt alternativt til jomfruelige materialer, sier Boxaspen.

Redusere klimaavtrykket og påvirkning på miljø

Miljøstrategien innebærer også at NG Metall vil redusere klimaavtrykket for sine prosesser og med tanke på naboer redusere sine emisjoner med særlig fokus på støy og utslipp til vann og luft.

– Vi har konkrete planer som går på å redusere fotavtrykket vårt.  Vi vil gjøre prosessene våre enda bedre, og har forpliktet oss til vitenskapelige mål og krav til forbedringer gjennom metodikken «Scientific based targets», sier hun.

– Målet vårt er årlig reduksjon i klimafotavtrykk knyttet opp mot Parisavtalen. Nå kommer det en del EU-direktiver blant annet på hvor du kan sende gjenvunnet materiale. NG Metall jobber med å transportere materialer mer klimaeffektivt, og finne viderebehandling av metaller så nært som mulig. Vi jobber med å forbedre prosessene og se om vi kan korte ned reiseavstanden til kundene våre. Vi vil løfte materialer oppover i avfallspyramiden, sier Boxaspen.

Vil samarbeide

– Det er noe av dette vi linker inn mot NCCE-medlemskap, og hvor vi tenker et samarbeid kan være verdifullt. Hvordan får vi enda bedre arbeidsprosesser for miljøet? Kan vi spisse dette bedre? sier hun.

Mange NCCE-medlemmer jobber med de samme utfordringene.

– Vi ønsker å snakke med andre som er interessert i å få til sirkulærøkonomi og gjenvinning. Hvordan jobber de med å redusere CO2-avtrykket sitt? Kanskje finnes det støtteprosesser som vi alle kan lære av? Mange jobber med å redusere utslipp til luft og til vann. Kanskje vi kan samarbeide om dette også?  Vi ønsker å være med i nettverket og finne gode treffpunkter for å diskutere gode prosesser, sier hun.

Hun tenker også på budskapet til omverdenen.

– Vi har jobbet mye med hva som er miljø for de forskjellige interessentene våre. Å kjøpe noe som er laget av gjenvunnet metall gir en tredjedel av fotavtrykket i forhold til det som er laget av jomfruelig materiale. Budskap som dette er det viktig å få fram, og sammen er vi sterkere, sier hun.

Les mer om NG Metall her.

Mepex har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at bedriften skal være en katalysator for nødvendige endringer. 35 år etter oppstarten er nye sirkulære konsepter med vekt på avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning en stadig viktigere del av selskapets arbeid.

Asker-bedriften Mepex har en historie tilbake til 1988. I utgangspunktet var det tre selvstendig næringsdrivende med ingeniørbakgrunn som begynte å jobbe sammen. Bedriften vokste og hadde lenge rundt ti ansatte, deretter var de 15, men de siste årene har antall ansatte vokst til 26.

– De tre siste årene har vi hatt en vesentlig vekst. I 2022 endret vi bedriftsmodellen og inviterte de ansatte inn på aksjonærsiden.  Det resulterte i 13 ansattaksjonærer. Vi er veldig fornøyde med at så mange ansatte så verdien av medeierskap. I 2023 fikk vi inn AF Gruppen som hovedaksjonær, sier Frode Syversen som er daglig leder, og som har vært med siden 1991.

Tverrfaglig miljø

Også faglig har bedriften hatt en stor utvikling, og regnes nå som et av de store kompetansemiljøene innenfor avfall og sirkulærøkonomi. Mepex utfører et bredt spekter av små og store prosjekter i hele landet.

– Fra å være en ingeniørbedrift har vi fått et tverrfaglig miljø.  Vi har økonomer, analytikere, kommunikatører og samfunnsvitere som jobber sammen mot samme mål: Hvordan få til en sirkulær økonomi og hvordan redusere mengden avfall, sier Syversen.

Forbereder EU-regler

En oppdragsgiver gjennom mange år er Miljødirektoratet, og i 2022 vant Mepex en tilbudskonkurranse som sikret en fireårs rammeavtale sammen med Oslo Economics og Eunomia. Miljødirektoratet skal implementere nytt EU-regelverk i Norge, og trenger analyser og data som grunnlag for dette arbeidet.

– Vår oppgave er å forberede implementering av de nye EU-reglene. Det er en tsunami av regler som kommer, og vi gjør konsekvensutredninger, kartlegginger og vurderinger av virkemidler, sier Syversen.

Sorteringsanlegg for plastemballasje

Mepex jobber med mange spennende prosjekter. Ett av prosjektene er sammen med Plastretur. Det skal bygges et nasjonalt anlegg for plastemballasje i samarbeid med Tomra. I dag finsorteres og gjenvinnes plastemballasje fra norske husholdninger hovedsakelig i Tyskland, mens halvparten av plastemballasjen samlet inn fra industri, bygg, handel og landbruk gjenvinnes i Norge.

– Målet er å ta ansvar for plastemballasje nasjonalt i stedet for å være avhengig av europeiske anlegg. Dette er et veldig spennende prosjekt. I 25 år har vi sendt plast ut av Norge, nå skal alt sorteres her i landet. Dette gir en mye mer transparent verdikjede, sier Syversen.

Sortering av tekstiler

Mepex leder også et nasjonalt prøveprosjekt for innsamling og sortering av tekstiler. Bak prosjektet står NF&TA (Norwegian Fashion & Textile Agenda), som er klyngen for tekstilnæringene i Norge. Hvert år kaster hver av oss rundt ti kilo med tekstiler, klær og sko i restavfallet. Mesteparten av det vi kaster, kunne vært brukt om igjen eller gått til materialgjenvinning og blitt til nye produkter.

– Minst mulig skal kastes i restavfallet. Vårt mål er å øke både utsorteringen av tekstiler, klær og sko, og øke andelen tekstiler til ombruk. Vi piloterer nye innsamlingsløsninger for brukte tekstiler i kommunene. I løpet av 2024 skal alle kommuner har en løsning for dette. Vi skal demonstrere metoder og se på nye samarbeidsløsninger. Det er viktig med kunnskap om nedstrømsarkitektur. Prosjektet startet i fjor høst, og resultatrapporten fra pilotene skal lanseres i november, sier Syversen.

Avfallsstatistikk

Et annet prosjekt han trekker fram, er arbeidet med en bedre avfallsstatistikk i Norge. Dette prosjektet gjøres i samarbeid med Avfall Norge.

– Vi har nettopp lansert en statistikk-nettside som vi har vært med på å utvikle, og som vi skal drifte og oppdatere. Siden viser hvor vi er i dag og hvor veien går videre. Blant annet viser siden hvor vi er i prosessen med å implementere nye EU-regler, sier Syversen.

Se nettsiden her

Du kan lese om flere av Mepex sine prosjekter her

Vendepunktet kommer nå

– Det har vært store endringer rundt håndtering av avfall og innføring av sirkulærøkonomi i de 35 årene dere har drevet. Hva var vendepunktet – eller har vi ikke kommet dit ennå?

– Det har skjedd mye de siste 35 årene, mer kildesortering, mer forbrenning og mer biogass, men det har gått sakte. Vendepunktet blir implementeringen av de nye ambisiøse EU-kravene. Det løftet vi skal ta frem til 2030 og 2035 kommer til å kreve mye av oss. Jeg tror vi får et vendepunkt i disse årene frem mot 2030, sier Syversen.

– Hva er Mepex sine utviklingsplaner videre?

– Vi har en klar vekstambisjon. Og vi har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at vi skal være en katalysator for nødvendige endringer. Så langt har vi vært heldige og fått rekruttert dyktige mennesker, og opplever selv at vi er en attraktiv arbeidsplass, sier han.

Mepex har satset på å rekruttere de gode hodene, men også de som har vilje til å endre det samfunnet vi lever i. Trolig vil det bli enda større behov for det Mepex kan tilby med de utfordringene Norge og verden står overfor.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Mepex var medlem i NoWaste, og ble med videre etter sammenslåingen med NCCE.

– NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier han.

Og Mepex samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE om innovative prosjekter. Ett av disse er at de bistår Østfold Avfallssortering (ØAS) med planlegging og bygging av et nytt ettersorteringsanlegg i Viken park. ØAS var forrige måneds sirkulære helt. Les hele intervjuet her.

– Dette er et langsiktig og spennende prosjekt. Vi følger opp leverandøren, og skal også være med under utbyggingen, sier Syversen.

Mepex har også jobbet mye sammen med RfD, Vesar, Lindum og Sirkel.

– Vi har også hatt gode samarbeidsprosjekter med NORSUS, vi utfyller hverandre på mange måter, sier han.

Stolt av resultatene

 Avslutningsvis vil Frode Syversen gjerne fremheve de ansatte i Mepex.

– Jeg er stolt av hva vi får til sammen, det er en utrolig bra gjeng, som blant annet har bidratt til utbygging av store avfallsanlegg og utvikling av egne digitale verktøy for klimaregnskap og avfallsanalyser. Jeg vil også framheve vårt eget analyseteam, som reiser land og strand rundt og gjør plukkanalyser av avfall. Dette gir oss en unik innsikt i avfallsstrømmene og hvordan avfallssystemene fungerer i praksis. Noe av det mest verdifulle vi har er nettopp vår database med plukkanalyserdatabaser og kunnskap, sier han.

Følg Mepex her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram